Eller Viva la Vida or Death and All His Friends som den egentlig heter er den nyeste platen til Coldplay, og det er en utrolig godt gjennomført plate og jeg vil si at det helt klart er årets plate.
Dette er ikke det samme Coldplay vi har sett før, musikken nå er mye mørkere enn før og har snev av Pink Floyd, noe som er lett å se på låtnavnene også. Det er godt å høre at selv et så veletablert band hele tiden forsøker å fornye og forbedre seg, og i dette tilfellet har klart det så bra.
Under hele albumet gjør de hele tiden små ting for å holde på oppmerksomheten din, som for eksempel under de to sangene “Yes/Chinese Sleep Giant” som er slått sammen til én, og hvor “Yes” låter som 60 talls Beatles plutselig blir til helt nymotens musikalsk forvrengning ala My Bloody Valentine med “Chinese Sleep Giant”.
Det er så fantastisk mange gode sanger, og klimakset er når du har hørt igjennom alle sangene frem til Violet Hill, som uten resten av platen nesten høres merkelig ut, og hvor du får en helt himmelsk opplevelse.
Continue reading →
